Du vet den følelsen når du har tusen ideer. Minst!
Du starter dagen men uten egentlig å ha bestemt deg for hva du MÅ få gjort. Det er mange ting du gjerne vil gjøre så du starter i én ende. Eller enda bedre (værre?); du starter i alle ender, samtidig.
Du ser andre som virker bare SÅ fokusert.
SÅ dedikert. De gjennomfører. Alt virker som gjennomtenkt. Mens du bare jobber og jobber, og jobber, og jobber enda litt til.
Og når dagen i teorien skulle være over så sitter du og lurer på hva du egentlig har fått gjort. Og med de tusen påbegynte oppgave, så virker hele situasjonen uoversiktlig. Mildt sagt.
Å ha FOKUS er noe noen kanskje er født med som egenskap. Jeg er ikke født med den egenskapen;) Tusen baller i luften, samtidig, er/var meg.
Inntil jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe.
Dagsplan
Etter det har FOKUS nærmest blitt et mantra. Dagsplanen er min følgesvenn, hver dag. Uten den blir jeg for lett dratt inn i alle andres behov og agenda.
Som alle egenskaper så er vi født med noen, mens andre må vi lære oss. Og alt kan faktisk læres. Hvis du vil. Hvis det er viktig nok for deg, som det med fokus var for meg.
Så hvordan er det med ditt fokus?