Jeg befinner meg mye på sofaen om dagen. Mest sittende. Tidvis med ett halvt øye på telefonen. Jeg ser det ligger uleste meldinger på Messenger. Mailen er jeg kun innom sporadisk. Det er en følelse av frihet og ren luksus å kunne sjekke uten å måtte respondere umiddelbart. Facebook og Instagram titer jeg på nå og da og konkluderer med at alt er som før.

Jeg har permisjon og denne gangen skal jeg nyte tiden!

Nyt tiden, den går så fort

Èn setning har gått igjen de siste ukene; «nyt tiden, den går så fort». Det er en klisje men O så sann. Vi sier det alle til de som akkurat har fått sin lille. Jeg å. Vel viten om at det går inn ett øre ut det andre. For den nye tiden skal jo liksom ikke endre på så mye av det livet vi har levd så langt. Vi har jo tross alt en masse vi skal gjøre og oppnå! En business som skal startes eller ivaretas og helst ta av! How hard can it be, liksom.

Vi har alle hørt andre snakke om stresset når man har små barn. Eller tidsklemma som det populært kalles.
Det er kos med baby når den sover eller pludrer fornøyd men babyer ligger ikke bare å sover eller pludrer…. 😉

Når kos blir stress

Stress er en følelse. En følelse knyttet til en frykt; å gå glipp av. Å ikke få til. Å rekke noe i frykt for å komme for sent. Å ikke bli likt. Å bli snakket om (negativt). Å ikke være noen. Å ikke henge med.

Vi starter dagen med å sjekke telefonen, dvs Facebook eller Instagram. Vi opplever og tror vi må respondere umiddelbart på alt som kommer vår vei av henvendelser, inkl SMS. Vi lever mer enn vi kanskje både er klart over eller villig til å innrømme, etter andres agenda! Sammenligning med andre. Gjøre som andre. Være som andre. Si som andre.
Å leve sånn er stressende! Og egentlig veldig trist.

Barseltid eller «flink pike» tid?

Og dessverre er den magiske barseltiden også rammet; Kom i gang med trening så fort du kan. Vær med i barselgruppe, barsel bootcamp, barsel-trilleturer, baby svømming, baby sang, baby kino. Bare husk å se litt fresh ut! Og så gjelder det å få babyen inn i gode soverutiner så mor og far kan få litt voksentid. Det er fint å bære babyen i bæresjalet men ikke for mye for den lille må jo vende seg til å ligge i egen seng så fort som mulig så mammaen får gjort alt det andre hun også skal gjøre. Som å ta seg en dusj;) Eller holde seg oppdatert på SoMe og business.

«Tiden går så fort! Nyt den», sier alle, men hvordan gjør man det med en proppfull kalender og konstante avtaler? Med en laaaang liste over alt du må/bør/skulle ha gjort for å vise at du fikser dette, at bedriften går så det griner og barnet ikke er til hinder?

Jeg tørr å pårope meg en viss erfaring med dette tema, som gründer og 5-barns mamma.
Mye av det over har jeg selv aldri gjort, som alle aktiviteter som visstnok er så bra for spebarnet, men jeg har en «master» i å sjonglere rollene partner, mamma, gründer, coach og webdesigner. Siste del av coaching utdannelsen tok jeg da eldstemann var 2 uker og startet coaching praksis da han var 3 mnd. Fjerdemann hadde jeg hjemme mens jeg hadde min mest intense periode som webdesigner.
Jeg har i 11 år sjonglert rollene, bygget business med små barn i huset, og innset at det fort blir for mye av andres agenda og for lite min egen.

Kunden først! Eller?

Det har i disse årene vært utrolig viktig for meg at kunden er fornøyde. Jeg blir lett revet med og ønsker å levere 100%. I løpet av de siste 11 årene har det vært mange sene kvelder og netter foran skjermen. Jeg har ikke hatt noen «åpningstid» så om det kom melding fra kunden kl 23.00 på en lørdagskveld, så svarte jeg kl 23.05 samme kveld. Det sier seg selv at sånt ikke er lurt i lengden. Andres agenda hadde full prioritet over min egen. Å løse andres utfordringer og «kriser» ble viktigere enn å gjennomføre egne prosjekter, eller få lagt seg om kvelden. Det har vært fantastisk lærerikt, interessant og spennende. Men alt har en pris.

Min skyld!

Det var ikke kundenes skyld! Det var kun min. At jeg valgte å svare på mailer samme kveld som de ramlet inn, har vært utelukkende mitt valg. Men det fascinerende er hvordan det tidvis ikke føltes som noe valg. Jeg var nærmest fanget i andres agenda.

Å bryte et mønsteret er ikke gjort over natta. Men små viktige justeringer over tid, inkl å tenke nytt og tørre å sette noen grenser, skaper endring.
For meg var bevisstgjøring første steg – å innse at jeg hele tiden skjøv på egne planer til fordel for å fikse for andre. Hvordan jeg tillot meg selv å jobbe sene kvelder og netter for å kunne være i forkant eller fikse en «krise» for en kunde. Å se hvordan jeg ikke engang tok meg tid til å skrive ned mine egne ideer og drømmer, for det var alltid en annens drøm som det var viktigere å oppnå.

Andres «kriser» trenger ikke være din – fra andres agenda til din egen.

Dagsplanen ble en redning. Å ikke ta på meg alle andres agenda, kriser og stress men å ta kontroll over hva jeg ville og kunne bruke dagen til.

For om du som meg har lett for å reagere umiddelbart og handle deretter, om du har lettere for å bare fikse for andre versus å fikse for deg selv, så hjelper det å få skrevet ting ned. Å lage avtaler med deg selv på hva som faktisk skal få prioritet i dag. Å velge din agenda, versus alle andres.

«Nyt tiden» sier de, og det er nettopp det jeg tenker å gjøre.

Så nå sitter jeg her på sofaen og her tenker jeg å bli en stund til. Dette er min og Sonja sin agenda. På dagsplanen er det ingen store kundeprosjekter eller møter. Kun hyggelige oppgaver og små gjøremål som passer oss to.

Så nå bare er jeg. Andres agenda får vente. Ingen ting brenner og ingen dør.
Jeg nyter, for jeg vet tiden med henne går så fort. Det er en klisje, men jeg vet av erfaring at den er sann.