12 mnd… 365 dager.. det er en god del dager.

Nå kjenner ikke jeg ditt liv men om du ser deg tilbake, 365 dager, det har skjedd litt på de dagene, eller hva? Og hvor mye av det kunne du har forutsett for 366 dager siden?
Det beste og tidvis mest frustrerende er at fremtiden ikke er noe vi kan predikere. Vi kan få antagelser, hint, føringer, men aldri den fulle og hele sannheten. Selve opplevelsen.

Brett opp ermene!

Og så står vi der igjen. Klare for ¨brette opp ermene» for nye 366 dager. Kanskje har du vært ”flink” og skrevet deg en solid liste over hva du vil oppnå de de neste trehundreogsekstifem dagene. Eller kanskje begynte du på en slik liste men så kom ”livet i veien” og du klarte aldri å lande på hva du egentlig ønsker å fokuser på dette neste året.. og nå tikker nesten timene ned til det store skillet. Dagen og natten der vi skal se tilbake på året som har vært og vende blikket mot det nye året; litt klokere, mer avbalansert, i bedre form og bed den suksessen vi mener vi egentlig fortjener.
Greia er bare den at livet sjeldent forandres sånn over natta, selv om det heter nyttårsaften.

Hva skipla deg mest?

Begynn i andre enden; Hva var den største erfaringen du gjorde deg i 2015? Den erfaringen du ikke hadde forutsett, som skipla deg mest, som fikk deg mest ut av balanse der og da men samtidig var den erfaringen som gav deg mest ny viten om deg selv, og ditt liv?
Hva, helt konkret, kom ut av den situasjonen?
Om du kunne, hva ville du gjort annerledes?
Og viktigst; hva fra denne erfaringen velger du å ta med deg ut i det nye året?

Det er ikke det å ligge behagelig å duppe tærne i vannet som gjør oss til gode svømmere – det er når vi hopper ut. Når vannet er litt for kaldt eller bunnen litt for gjørmete så vi bare MÅ  svømme.

Kommunikasjon

Å uttrykke seg. Både til mennesker rundt men ikke minst til meg selv. Det tar jeg med meg som min sterkeste erfaring. Hva vil jeg, og mest av alt; hvorfor?
For kanskje er ikke definisjonen din eller min av suksess eller et godt liv den samme i år som i fjor. Kanskje har det skjedd noe på veien. Veiskiller vi møtte på underveis, der vi måtte ta et valg i hvilken retning vi skulle fortsette. Eller står du fast ved dette veiskillet og har enda ikke tatt et valg?

I dag er ikke i går

Noe av det jeg finner mest skummelt er stagnasjon, uansett i hvilken form. For like mye som livet er i endring så er også du og jeg i konstant endring. Følelser endres. Meninger. Drømmer. Behov.
Noen ganger så står frykten for å innrømme egen endring i veien for å velge vei. Ubehaget ved at andre mennesker rundt oss setter spørsmålstegn ved vår endring. Men akkurat som vi ikke kan temme elven, hvorvidt den flyter rolig eller i voldsomt tempo fordi den har fått tilskudd av nytt vann, så kan heller ikke du og jeg temmes til å flyte likt, hele livet.

Det skjer mest sannsynlig ikke noen stor endring i deg eller livet ditt i det vi biker 24.00 den 31. Desember. Men NOE vil skjer, hver dag videre, om du vet hva du vil ha fokus på de neste dagene. Hva som er viktig for deg! Hva du vil ta med deg av erfaring, kunnskap og innsikt fra året som har gått. Litt som elven; ikke stenge igjen tilskuddet av nytt vann men la det flyte fritt. I sitt tempo men med retning mot målet, selv om veien snirkler seg underveis.