To artikler har fanget oppmerksomheten min. Om å dømme andre og om Facebook, som muligens sliter.
Og det skal litt til for å fange den, oppmerksomheten min, i så stor grad at jeg må skrive om det.
Den første handlet om det feilskjæret jeg tror vi alle gjør i å dømme andre for hvordan de håndterer en situasjon, stor eller liten , uten selv å ha vært i den situasjonen.
Den andre handlet om Twitter… og Facebook.
“Jeg kommer til å bli en mye bedre mamma enn det du er!”
Kate Northrup snakker primært om erfaringen med å dømme andre mødre, før hun selv fikk barn. Jeg kjenner meg, dessverre igjen. Det er så inderlig lett å mene noe om hvordan andre gjør si eller så. Om det er stor-politisk eller regler for bruk av Ipad innenfor husets fire vegger. Det er så lett å tenke og også tro at en selv ville fikset det mye bedre. Håndtert situasjonen smartere. Prioritert riktigere. Inntil du en dag står der i butikken og glatt lar 3-åringen få viljen sin om å kjøpe nok en liten lekebil. Og gud forby unger som maser i butikken. For ikke å snakke om antall små lekebiler som allerede befinner seg hjemme. Men man blir faktisk, tro meg, mer slepphendt med barn nr tre og fire…
“How hard can it be, liksom, å være gründer og ha onlinekurs?”
Det er ikke store forskjellen fra mamma-rollen over til web-verdenen og det å drive business på nett. Være “gründer” som det heter (vår tids nye motebegrep og uttrykket for suksess?) Du tenker kanskje det er lett å drive onlinebusiness når alt som vises på Facebook er lekre annonser, smilende fjes på video og gode salgstekster som lover gull (og kanskje en grønn skog). Kanskje har du mer enn én gang tenkt; “ah! det der kan jeg også fikse lett. Det kan da ikke være så vanskelig?”
Inntil den dagen kommer da det er du som skal opp med ditt første onlinekurs og kjapt oppdager at det ligger mer enn noen timers jobb bak en lansering. Eller du tenke at det jo bare er å slenge ut noen Facebook annonser så kommer salgene garantert. For så å oppdage at annonsene alene ikke skaper den store pågangen. Og det er her den andre artikkelen kommer inn. Fra Ståle Grut i NRK Beta. For Facebook er ikke det det en gang var.
Som f.eks for 3 år siden da det å dele, kommentere og like var det vi gjorde på Facebook. Jo mer delinger jo større rekkevidde lærte jeg. Sant, også nå, det er bare det at deleviljen er begrenset. Ståle nevner i artikkelen det faktum at mange av oss har mange såkalte venner på Facebook. Folk vi egentlig ikke aner hvem er. Og da blir dele-villigheten deretter. Vi ønsker jo å være synlige men samtidig vil vi verne om det private. Alt vi poster, og deler, gir andre (les; alle våre Facebook “venner”) et inntrykk av hvem vi er og hva vi står for. Spørsmålet er om vi vil dele det, med alle andre?
Det er lett å tenke; “Det der hadde jeg fiksa mye bedre selv” eller “jeg kommer garantert til å selge mye mer enn X for jeg …” (fyll inn passende adjektiv), inntil det er du som må vri hjernen for å tenke nytt, for å få oppmerksomheten, i en verden der alt er i konstant endring og selv de store sosiale plattformene som Twitter og Facebook muligens sliter.
Og hva vil jeg med å ytre dette?
Promotere villigheten til å teste. Prøve. Feile. Og så prøve igjen. Bevisstheten om at det ligger en jobb bak enhver suksess, og det er du som må gjøre jobben. At endrings-villighet er vesentlig men vell så viktig er det å ikke henge oss opp i sannheter men å akseptere at ingen ting blir nøyaktig slik vi hadde tenkt det skulle bli;)
Tweet det siste, om du vil;)
Endrings-villighet er vesentlig men vell så viktig; akseptere at ingen ting blir nøyaktig slik vi hadde tenkt det skulle bli, heller ikke i business på nett. Share on X
Last ned gratisversjon av Dagsplan
Jeg sender deg en liten hilsen på e-post når jeg har nye artikler på bloggen samt mer informasjon om Dagsplan slik at du får tips og inspirasjon for mer fokus for å kunne gjennomføre.
