“Jeg ønsker meg mer balanse i livet“. Men hva er egentlig balanse?

En av mine sterkeste verdier er nettopp balanse. Ikke bare å forsøke ha balanse, men rett og slett en tro på at livet ER balanse, hvis det virkelig skal leves.

Hvis alt er lett, er det da balanse?

Vi søker alle etter lykken, etter gleden og kanskje også alt det som er lett. Det er kanskje derfor alle budskap med lovnaden som “get rich quick” eller “få drømmekroppen på bare 4 uker” alltid selger;) Men også reseptfrie smertestillende tabletter… eller “all in one”-løsninger for online business. For innerst inne så vil vi bare at ting skal gå lett. Livet skal være en lek. Men er det balanse?

De to siste årene har jeg opplevd døden på nært hold, og det å føde (min femte skatt). Det har vært en viktig påminnelse på Balanse. Å føde og det å fødes er hardt, smertefullt, intenst, en opplevelse som ikke kan sammenlignes med noe. Kroppen jobber på egenhånd, uten at du kan stoppe. Og resultatet er det vakreste på denne jord – ett nytt liv.
Å være nær og tilstede når noen dør er vondt og smertefullt emosjonelt. Du kan ikke gjøre annet enn å være der. Du kan ikke stoppe det som skjer. Resultatet er at noen er borte – for alltid. De to ytterpunktene er livet i balanse.

Yin & Yang

Gammel visdom fra østen snakker om Yin & Yang. De to motpolene som sammen danner helheten. Den ene står for det mørke, den andre for det lyse. De er motsetninger samtidig som de er helt avhengig av hverandre for å eksistere. DET er balanse.

Det må være natt, for at det skal bli dag. Det er helt logisk og ikke noe vi stiller spørsmålstegn ved. Men hva med våre egne følelser?

Følelser i balanse

Vi vil helst bare ha det fint, hele tiden. Være glade, lette til sins, at ting er uproblematisk. Og så er det ikke det. Noen dager er ting bare dritt. Livet kjennes vanskelig, sårt, stressende. Noen dager oppleves som om vi kan klare ALT. Andre dager så tviler vi på alt og alle…

I en artikkel (på engelsk) har jeg skrevet ned flere tanker rundt dette tema. Jeg tror ikke vi bare kan ha fokus på det fine og lette, uten å også omfavne det mørke. Som verdier og frykt. De henger sammen. Tvinner seg inni hverandre. Gir hverandre næring. Jeg tror vi trenger å balansere det å bli oss de begge bevisst – slik at de begge kan hjelpe oss i å balansere det vi er her for – selve livet. Den artikkelen kan du lese her.