Det enkleste, er:

• å gjøre ingen ting, eller gjøre noe hele tiden. Avhenging av personlighet.
• å vente at andre skal forstå og fikse det som oppleves så klart for deg at andre bør forstå, eller fikse.
• å sitte med svarene, på utfordringer du selv ikke har.
• å skylde på andre og bli irritert på andre, når du skjønner du selv har gjort noe dumt.
• å grave seg ned i selvmedlidenhet.
• å gjøre og reagere som du alltid har gjort..

I det hele tatt, det er mye som er enkelt. Vi går rundt og tror at så mye er vanskelig. At selve livet er komplisert. Samtidig som vi gjerne velger det enkleste i eget liv, hver dag.

For det enkleste, det er å gjøre og være slik vi alltid har gjort og vært. Selv når vi selv synes vi har utviklet oss masse (!) så er vi fortsatt oss selv. Mye har vi tatt med oss helt fra barndommen, ved å ubevist adoptere både adferd og tankemønstre fra de som da var rundt oss. Mye har vi plukket opp underveis gjennom ungdomsårene og tidlig voksen. Lært oss, ubevisst, som hvordan vi kan unngå ubehag. Og så blir vi en repetisjon av oss selv. For det er alltid det enkleste. Men er det det beste?

Hvor lenge skal vi tro på det enkle?

Hvordan enkelt få 1000 nye følgere på TikTok! Hvordan enkelt gå ned 10 kg. Hvordan enkelt komme i dit livs beste form. Hvordan enkelt tjene 1 mill. Hvordan enkelt… Men hva etterpå?

Det var en gang der jeg også ble fascinert av de som som sa de kunne lære bort hvordan man enkelt kan skape seg en lukrativ business. Selvsagt er det måter å gjøre dette enkelt på. Samtidig så er tar vi med oss personligheten også inn i business. Om du alltid velger å unngå konflikt i hverdagen, så vil du mest sannsynlig også gjøre det i business. Om du alltid leter etter feil hos partner eller venner, så vil du gjøre det sammen med kunder og samarbeidspartnere. Og om du er en som alltid velger distraksjon fremfor gjennomføring, ja da er sjansen stor for at det samme skjer når du har plan om å promotere ditt nye kurs eller bok.

Det er enkelt å legge ut en post på Instagram, men det kan være krevende både i tid og kreativitet å designe posten, skrive teksten og forstå algoritmen. For ikke å snakke om å stå i det at posten(e) dine ikke får tusenvis av hjerter eller kommentarer…

Det er enkelt å kjøpe et domene og web-hotel, men det tar tid, kunnskap, tålmodighet, kreativitet og system for å designe en god nettside. For ikke å snakke om å drifte den videre, holde den ved like og håndtere alle små og store utfordringer som hele tiden dukker opp.

Det er enkelt å ha samtale med en kunde du liker, men det kan være en lang prosess å nå frem til akkurat denne personen på perfekt tidspunkt.

Det enkleste er ikke alltid så enkelt

Nja.. og ja og nei. Vi trenger ikke overkomplisere. Og det gjør vi også, veldig enkelt. Skal du ut med en blogg, så vær fornøyd med “godt nok” versus perfekt (!). For da kommer du aldri til å få publisert. Skal du i gang (igjen) med trening, så trenger du ikke vente til du har fått deg nye løpesko. Du kommer fint i gang med det utstyret du allerede har. Samtidig… det enkleste er alltid å gjøre og reagere slik vi alltid gjør, med all verdens gode grunner til nettopp det. Men å gjøre (og være) det samme hver dag, fører som kjent ikke til forandring.

Det å bli ærlig oppmerksom på hvordan du selv reagerer i gitte situasjoner er ikke enkelt (for du har jo … så det er egentlig X og Y sin feil, eller hva 😉 ) og enda vanskeligere er det å ta 100% ansvar for de følelsen. Og ikke legge de over på andre. Du reagerer utifra din erfaring, men er den rettferdig ovenfor den eller de andre som blir reagert på?

Å bryte noe som har blitt en vane, en rutine, over mange år, er ikke enkelt. For det er det kjente du skal forkaste til fordel for det totalt ukjente. Det er skummelt. Hva hvis… Men hvordan oppnå det du ønsker med bedriften din, eller i livet, hvis du holder fast med hvordan du alltid løser ting?

Å våge å se deg selv fra utsiden, se hvordan du speiles i alle menneskemøtene du har gjennom en dag, er ikke enkelt. For det er så lett å bortforklare, overse eller gjerne ubehagelig å skulle akseptere at alle rundt deg speiler noe i deg. For det er i alle disse møtene du kan se hvordan du står i veien for deg selv og hvilke egenskaper du som kan ta deg til nye høyder som du selv ikke er deg bevisst.

Hva om vi våger å spørre oss selv litt oftere; Hva er det jeg nå velger å gjøre eller være fordi det er “enkelt”? Og det er enkelt fordi det er kjent (ikke nødvendigvis fint eller behagelig). Og hva er mulig om jeg velger bort det enkleste?