Det hadde vært så mye enklere hvis bare jeg hadde begynt før..
- …hvis bare døgnet hadde flere timer
- …hvis bare noen kunne hjulpet til
- …hvis bare jeg sa nei mer
- …hvis bare det ikke var pandemi rundt i verden
- …hvis bare jeg visste hvordan
Å det er MYE som hadde vært så mye enklere hvis bare… Hvis bare du hadde hatt bedre økonomi, da hadde du … ikke sant? Eller hvis bare du var god til å skrive, da hadde du selvsagt…, eller hva? Hvis bare du hadde mindre å gjøre, da ville du jo ha… stemmer det?
Kanskje og kanskje ikke hadde det vært enklere
Det er en distraksjon, nesten som en tidsfordriv, å tenke på alt du hadde gjort og vært «hvis bare». Og ofte en løgn. Ikke fordi noe da ikke ville vært lettere, men fordi du garantert hadde funnet noe annet å tenke «hvis bare» om. For gresset er alltid litt grønnere på den andre siden. Det ser alltid så mye enklere ut for andre. Og innerst inne så har du kanskje drømmen om prinsen på den hvite hesten som skal komme og fikse alt.
Hadde du da blitt lykkelig og tilfreds?
En kort stund, ja. For det er godt når noen bare kan fikse tingene for oss. Samtidig; hva er det som får oss til å føle glede og seier? Jo når vi mestrer noe. Når vi overvinner en hindring. Når vi endelig tørr å gjøre eller si noe vi har holdt igjen. Når vi kan høste det vi har sådd.
Du kan få til det du vil!
Du kan. Helt sant. Spørsmålet er; hvor mye VIL du? Og hvor villig er du til å gjøre det som må til?
Hvis bare.. så hadde jeg…
Hva hadde du gjort, hvis bare..? Og «hvis bare..» ikke skjer, hva da?
Ja klart det finnes de som er «født med gullskje i munnen». Men de aller fleste som på en eller annen måte har gjort en eller annen «suksess», så ligger det noe helt annet bak: vilje, pågangsmot, legge sten på sten, hoppe før man er klar, feile for så å reise seg igjen og igjen og igjen. På den reisen så blir kursen justert. Verdiene blir prøvd. Og i nettopp det så kan du bli klar over hva du virkelig vil, og hvorfor!
- Vi har de samme 24 timene i døgnet alle sammen.
- Været er det ingen av oss som styrer.
- Du kjenner de du kjenner, i dag, men hvem vet hvem du kan bli kjent med i morgen?
- Er det virkelig sant at du ikke er «teknisk anlagt» eller er det bare at du tror man må være en IT-ekspert for å gjøre noe som helst på en datamaskin? (eller er det en «unnskyldning» for ikke å prøve;) )
- Idéen er din! Og like mye er det DU som avgjør om den skal bli en realitet eller ikke.
En dag er det for sent.
Sånn er det bare.
Livet.
Så skal du da bare gå rundt og tenke og si «hvis bare» i påvente på at noe bare skal ordens seg?
Eller snu det og si «hvis bare jeg begynner i dag…» hva er da mulig!
For alt starter jo med i dag – her og nå – NÅ!
Det du velger å bruke tid på (og de du velger å bruke tid med) akkurat nå. I dag. Ikke hva du tenker du skal gjøre om noen måneder eller hvem du skal tilbringe tid med «når bare..». Det er nå som teller.
Hva hvis du gjorde én ting, akkurat nå, som tok deg nærmere det du ønsker å oppnå, oppleve, leve. Hva hvis du valgte å gjøre og være det, akkurat nå! …..