Kos eller kaos?
Frykt eller Glede?
Forventning eller Stress?
Sorg eller Lykke?
Må eller Velge?

Hva er det med denne tiden av året, denne førjulstiden, som skaper miksen av alt dette?

Jeg hører mange om dagen som har en god blanding av alle disse følelsen. Glad for jul men så var det alle disse “må… burde…” Det er liksom så mye som ikke helt er 100%. Unger, mann, jobb, innkjøp, gaver og… den der roen som man liksom skal ha…

Noen år tilbake i tid; Jeg hadde tre små barn og det var førjulstid.

Masse forventinger og glede. Det var julepyntede vinduer i barnehagen og hjemme var pepperkakedeigen klar for å bli kjevlet. Idyll. Kos. Eller…? For ungene gav fort opp med pepperkakebaking. Og jeg som hadde trodd at det er noe man SKAL gjøre sammen med ungene før jul og at det er KJEMPE koselig! Og så var det ikke det… det var mer kaos og jeg ble stående igjen alene og kjevle. Det var jo ikke sånn det skulle være… eller?

Rundt samme tid la jeg merke til “alle” som dro på diverse førjuls-arrangement; konserter, teater, julemarked. Vi hadde prøvd et par år tidligere, i Wien. Kaos. Ikke kos overhode, med den gang to små barn som absolutt ikke var interessert i å tusle rolig rundt og se på julepynt.. Var det vi som ikke fikk dette til?
Tilbake i Norge var det som om alle disse arrangementene var noe man jo måtte være med på., for å få julestemningen. Og at det var viktig for ungene. Men det føltes mer som noe jeg feilet på ved ikke å være med, enn noe jeg mistet….

Fremover i tid – etter å tenkt og observert, undret meg og kommet til min egen sannhet.

Jeg ELSKER pepperkaker! Og de må være hjemmelagde, av den enkle grunn at det er de beste:) Men jeg trenger ikke 5 par små hender til å stå der i timesvis sammen med meg. Det er mer enn kos nok at det spilles julemusikk på kjøkkenet og at de slentrer innom, trykker ut noen former, smaker på deigen og konkluderer at pepperkakene er like gode i år som i fjor.

Jeg tror det er utrolig stemningsfylt å gå på julekonsert eller teater før jul, hvis du kan gjøre det i ro og glede. For meg er det vel så mye kos i å følge NRKs julekalender, hver kveld, alle sammen samlet. Og spiste pepperkakehuset allerede i begynnelsen av desember fordi det knakk sammen etter få dager. Det passer oss så mye bedre, akkurat nå. “Det er en tid for alt”, er det noe som heter.

Hva er det du MÅ disse dagene i denne førjulstiden?

Jeg mener virkelig MÅ, fordi du VIL det. Fordi det gir deg ro og glede og en gode stemningen?
Hva er det du kan velge bort, faktisk VELGE bort? Og hva er da isteden mulig?

Som jeg skrev i overskriften lenger opp her; jeg har tenkt, observert og undret meg over dette i flere år nå. Tenkt, observert og undret meg over mine egne valg oppigjennom, og hvilke følelser de ulike valgene har gitt meg. Jeg har observert meg selv når jeg har vært ærlig med meg selv og hva jeg har ønsket. Jeg har tenkt på hva som gjorde at jeg lenge trodde jeg måtte være og gjøre noe fordi det var en forventning om hva en førjulstid skulle være. Og så har jeg observert andre; Hva sies. Hva gjøres. Og hvordan det hele begrunnes…

Om det er én ting jeg virkelig og inderlig ønsker for deg i disse dagene, er at du spør deg selv; men hva vil jeg, egentlig? Hvem er jeg egentlig? Hvordan kan jeg skape det jeg vil disse dagene?

Med ønske om en god førjulstid, akkurat slik du ønsker den.