Akkurat nå, og da mener jeg bokstavlig talt, sitter jeg og skriver til deg her ute på en liten fransk veranda. Den lokale restaurant eieren har begynt å sette frem bordene til kveldens gjester. Gresshoppene har sin daglige konsert. En og annen bil leter etter parkeringsplass. Det er ettermiddag og gradestokken viser 38.8 grader. Er det for varmt, for mye eller for lite?
For noen er det alltid for varmt, for kaldt, for vått, for mye eller for lite. Du har sikkert opplevd den personen (eller du kjenner deg igjen selv). Det er aldri 100% bra. Det er alltid noe å utsette. Noe som kunne vært bedre. Og det spiller ingen rolle hva det handler om; været, partneren, jobbtilbudet, maten på restauranten. Og alt i mellom. De har alltid et «ja men…» i enhver beskrivelse av nesten enhver situasjon. Kanskje ikke umiddelbart, men definitivt etter en stund. «Vi hadde det fint, men…»
Er det for mye eller for lite?
Nja si det. Øyet som ser.
Er DU for mye eller for lite?
Hm… hva tenker du selv?
Høy forventning eller ta til takke med det som kommer?
Noen mennesker har høye forventninger, til det meste. Alt skal være perfekt, til enhver tid. Det er høye forventninger til hvordan venner skal være og støtte en. Det er høye forventninger til partners evne til å lese tankene, og reagere deretter (hvilket jo er en umulig oppgave, men det får jeg ta en annen gang). Det er høye forventninger til ferien (som skal være perfekt, på alle måter), til kollegaer, til barnas lærere, til myndighetene og til og med været.
Andre tar tilsynelatende til takke med det som kommer. Spør du de om hva de forventer, så kommer det ikke så mye konkret; nei… ja.. altså.. det blir sikkert fint. «Hadde du en fin ferie? – ja Hvordan er det med skolen til ungene? – den fungerer fint den. Jobben? – går fint.»
Den ene med høye forventninger til alt og alle. Den andre er tilsynelatende OK med det meste. Hva eller hvem er for mye eller for lite?
For lite, fordi det alltid finnes mer!
Har du lagt merke til at jeg har brukt ordet «tilsynelatende» når jeg beskriver den ene personligheten? Det er med overlegg, for hva om den som alltid vil noe mer, som tilsynelatende aldri virker helt fornøyd, har en veldig god grunn. Og hva om den som tilsynelatende ikke stiller store krav bærer på en skjult drøm som aldri deles fordi vedkommende alltid føler seg for lite(n).
«For lite» (eller for mye) trenger ikke å ha noe å gjøre med å være ordentlig misfornøyd, eller tro på at man selv er så mye mer verd enn andre og dermed kan kreve mer. Det er mer enn iboende tro på at det alltid finnes mer! For alle. At det alltid er noe som faktisk kan forbedres. At det alltid er mulig å bli bedre. Dette er ofte de samme menneskene som går litt lenger enn alle andre, som våger litt mer, tar litt større sjanser, utfordrer seg selv litt mer, «feiler» litt oftere for så å reise seg igjen, og igjen. Fordi det alltid er noe som kan forbedres.
OK, for hvem er du til å kreve mer?
Når noen tilsynelatende alltid sier at ting er greit, ok, og det virker som de aldri krever noe av noen, så betyr ikke det nødvendigvis at alt virkelig er ok. Det kan være tvert i mot. Men for å kreve noe – påstå at det er for mye eller for lite av noe – så må du også tror at du er verd noe mer. Når alle spørsmål besvares med «ok», så kan det være en beskyttelses mekanisme. For hvem er du til å ville eller ønske noe mer? Hvem er du til å klage? Hvem er du til å be om noe mer? Og dessuten så stopper folk å spørre og mase når du kun svarer kort «ok».
Lære av hverandre
Vi kan lære av hverandre. Alltid. Greit nok så ble ikke alt alltid helt slik du hadde sett det for deg, men kanskje er det egentlig helt greit. Hva om det du isteden fikk eller opplevde var akkurat det du trengte der og da? Kanskje ting egentlig, om du kjenner etter, er helt ok?
Når du har lyst til å svare det vanlige «OK»; hva om du våget å kjenne etter om du egentlig ønsker noe mer? For så å spørre om det. Hva om du i en samtale våget å si at ting kanskje ikke er helt greit?
Det har blitt kveld. De siste gjestene sitter med desserten sin og nipper i den siste resten av nydelig vin. Svalene har akkurat danset mellom hustakene og gresshoppene har stilnet. Jeg har beveget meg inn og sitter med vifte foran meg. Det er ikke for varmt. Det er helt perfekt!