Fra jeg var liten har jeg alltid likt høsten best. Den råtne lukten av blader når jeg gikk hjem fra balletten og det var blitt mørkt. En tid for å krype litt inn i hiet, røde og gule blader på bakken og en ny skarphet i luften. Akkurat som vinteren, våren og sommeren har sine karakteristikker.

Hva kan hvordan du ser på hver av årstidene, ordene du bruker til å beskrive de, si noe om hvordan du reagerer og håndterer livet?

Vinteren - en tid å elske eller hate

Enten så elsker du vinteren. Jo mer snø jo bedre! Opp på hytta for å stå på ski så ofte du bare kan! Eller du har mest lyst til å flykte når vinteren kommer. Kulden og mørke er noe du bare ikke klarer. Du trekker for vinduene og bare håper det snart er over.

Hva i deg er som vinteren? 

Hvilke situasjoner er det du oppsøker så mye som mulig? Situasjoner du søker. Der du gjerne slipper alt du har i hendene for å utnytte muligheten maksimalt, mens du fortsatt kan. Hva er det du er god på å dra nytte av?

Og hvilke situasjoner er det du helst lukker øynene for. Hva er det du ikke vil ta tak i og bare håper skal gå over av seg selv. Situasjoner, eller utfordringer om du vil, som du billedlig trekker trekker for gardinene, ikke vil (eller føler du kan) håndtere.

Våren - tid for det lette

Knopper på trærne, lysere kvelder og en forsmak på det gode liv. Våren bringer med seg håp, energi og ny giv. Alt får igjen farge. Og det er deilig å kaste av seg vinterskoa.

Når er du, som våren, i letthet?

Hva gjør du med letthet? Hva er lett for deg. Hva er du gjør med glede, uten videre anstrengelse. Som kommer naturlig. 

Sommeren - enten eller

Sommeren og vår opplevelse av den fascinerer meg og har gjort det i mange år. Har du tenkt over hva som egentlig avgjør om du anser sommeren som veldig bra, eller dårlig? Og hvor tett det er knyttet opp mot forventningene dine og, kanskje viktigst, hvordan været var da du hadde ferie.

Hva avgjør hvorvidt du har det bra eller ikke, akkurat som sommeren?

Vi vet jo at vi ikke kan gjøre noe med været. Allikevel er det lett å klage om regnet siler akkurat når DU har ferie. Da spiller det ikke lenger noen rolle om det var aldri så mye sol i ukene før. I hvilke situasjoner er det du har lett for å klage, eller til og med legge skyld på andre, mennesker eller omstendigheter, for hvordan du har det akkurat nå? 

Og hva med de gangene ting går på skinner og livet er lett; hvor god er du da på å anerkjenne eller innse at årsaken kanskje skyldes nettopp mennesker rundt deg eller omstendighetene der og da?

Hva i deg må du faktisk gi slipp på - det som kjennetegner høsten?

Vi kan ikke bare tviholde. Noe MÅ vi våge å gi slipp på, om det er aldri så skummelt. Hvis vi aldri tørr å gi slipp, være seg en tanke, et handlingsmønster eller en jobb-oppgave, så vil vil heller aldri gi rom for det som skal komme.

Når treet slipper bladene sine, så blir det nakent. Sårbart. Ikke like vakkert. Men det det gjør det fordi ved gi slipp på det som er ferdig, så gir den plass for det nye når våren kommer. 

​Hva må eller bør du gi slipp på i livet ditt?
Hva er det du helst vil holde fast ved, enda du innerst inne vet at det er tid for å la det gå. 

Når du gir slipp, selv om det er smertefullt og sårbart, så gjør det i visshet om at du samtidig åpner opp for det som skal komme - en ny vår.