De lærde strides og kloke hoder har snakket om dette lenge før meg: Hva kommer først? Tanken eller følelsen? Lytt til denne podcast episoden for mulig svar. Og viktigst: gjør din egen observasjon.
Tanken før følelsen eller omvendt?
Hvor kommer alt ifra? Og hva trigger det ene eller det andre?
Du har sikkert opplev det du også, å våkne på natta, eller bare ikke få sover, fordi det dukker opp en tanke. En ganske ufarlig tanke egentlig, bortsett fra at i det den havner i hodet, så reagerer kroppen din. Det kan være med spenning, forventning, frykt, stress, uro osv. En liten tanke, som består av noen få ord, kan på nano-sekund får kroppen til å reagere som om det var noe reelt som skjedde. Men du ligger bare i sengen.
Tenkt tilfelle er at tanken om noe som skal skje i morgen dukker opp. Som å ferdigstille en presentasjon. Du kommer på at du må legge til en ekstra slide på slutten. Det er ikke noe mer dramatisk enn det og likevel så responderer kroppen med stress.
Den ene lille tanken om at du må legge inn en ekstra slide i presentasjonen, er en tanke som kunne ha gitt responsen; “ja det skal jeg huske”, og så sovne. Men neida, du kjenner på stressfølelsen. Pulsen går litt fortere, pusten er litt kortere, og brått så er hodet fylt av tanker som: Å shit! Jeg MÅ huske det. Det er MÅ jeg ikke glemme. Oj er det noe annet jeg også har glemt? Har jeg egentlig husket alt? Hvordan var dette her igjen… Åååå jeg har jo tannlegetime også i morgen. Det kommer til å gjøre vondt. Tenk hvis det blir kjempe dyrt.. Grrrr hvorfor kunne ikke … (fyll inn navnet på ektefellen, kjæresten, barnet, venninnen, kollegaen, naboen, dama som jobber på apoteket…) bare ha … (fyll inn med noe som du plutselig der og da tenker, og føler, at den andre burde ha gjort eller ikke gjort!) Det snører seg nå i magen. Den vonde tanna kjennes litt vondere ut. Og hodet føles slitent. Hvorfor må jeg alltid… Hvorfor kan ikke …. (fyll inn navnet på ektefellen, kjæresten, barnet, venninnen, kollegaen, naboen, dama som jobber på apoteket…) bare ... (fyll inn med noe som du plutselig der og da tenker, og føler, at den andre burde ha gjort eller ikke gjort!)
Du kunne ha holdt deg til; “ja det skal jeg huske”, snudd deg rundt og sovet vider. Kanskje hatt en liten notatbok der du noterte det ned, og så snudde deg rundt og sovnet.
Isteden så har en liten tanke skapt følelser som om noe er fullstendig KRISE! Følelsen av stress, uro og ubehag. Og for hver følelse så kommer det nye tanker, mer voldsomme tanker. Sinte, frustrerte, redde tanker. Du ligger der med en fantasi som er en hel roman verdig! Eller skrekk-film om du vil.
Før følelsen så kommer…
Jeg har observert meg selv, og det er den observasjonen jeg bygger denne artikkelen på. Om det er holdbart for å pårope meg en sannhet, betviler jeg. Dog tror jeg det ofte er lurere å observere seg selv (og andre) enn bare å ta andres sannhet som sin egen. Mine ord er ingen unntak.
Så mer enn noe så oppfordrer jeg deg til å bli oppmerksom på hva som skjer i deg. Begynn akkurat nå. Hva føler du? Nysgjerrighet? Likegyldighet? Irritasjon?
Klarer du så å huske hva du tenke rett før den følelsen kom? “Hm, interessant”, “bla bla bla”, “å herlighet, nok en sånn artikkel”. 😉
Min påstand er at du nå, som voksen, tenker tanken først. Det er tanken som setter i gang en følelse. Derfra ruller ballen fort! Følelsen gir grobunn til en ny tanke, som skaper en sterkere følelse, som gir en ny sterk tanke, som skaper en enda sterkere følelse, og så er du i gang med å skape din helt egen historie.
Hva kommer først?
Aller først kom følelsen. Som baby så tenke du ikke; Jeg er ikke trøtt jeg. Jeg er visst sulten. Du hadde ikke ord. Alt var følelser. Følelsen av å ikke ville bli lagt ned i sengen. Følelsen av å være sulten. Så du skrek, gråt og lo når noe var bra. Rene, ekte følelser.
Men så vokste du til, og taken ble bevisst. I det å vise følelser, fra du var født, så hadde du skapt deg en erfaring. Men ikke bare de første leveårene som mange er opptatt av. Du skapte deg erfaringer gjennom hele barndommen og ungdomstiden. Kanskje også som voksen. Erfaringer som knyttet følelser og tanker sammen. Og ikke alltid logiske sammenkoblinger. Det bare ble sånn. Kanskje på bakgrunn av noe du opplevde så bitte liten.
Det trenger ikke være traumatiske, alvorlige hendelser. Kanskje gjalt ikke erfaringen deg selv direkte en gang, du var bare observatør til noe. Likevel så skapte det en kobling.
Tanken om den ene ekstra sliden i presentasjonen er kanskje knyttet opp mot en erfaring om at når det kommer noe ekstra, så betyr det stress. Du har observert det fra du var liten, hvordan voksne rundt det alltid klaget på hvor stresset de var over alt de måtte gjøre. Eller det er tanken på at du har glemt den ene sliden, som du knytter opp mot frykten for å glemme noe, fordi erfaringen din er at om du glemmer noe, så blir andre sinte på det.
Hvordan snu tankekaos?
STOPP!
Det er det jeg sier til meg selv.
Når det blir “kos med misnøye” i å grave meg ned i en historie som spinner rundt følelser, så tvinger jeg meg selv til å stoppe. Det er ikke alltid lett, for det alltid litt fristene å fortsette på denne historien, men nok er nok. Den tar meg ikke til noe godt sted. Jeg må snu tanken. Velge å fokusere på noe helt annet. På noe jeg VIL skal skje. Noe som gjør godt å tenke på. Og bonus da er: jeg sovner.
“Du skal ikke tro på alt du evner å tenke” er det noe som heter. Det er et godt råd! Spesielt sent på natten;)
Lysten på å endre den gamle, repeterende historien?
Benytt muligheten til å få med deg dette webinaret med Iisa Persen. Kraftfulle saker! Vi trenger ikke å gå rundt i en historie vi selv ikke lenger ønsker. Det er mulig å ta grep (utover det å si STOPP til tankene dine midt på natten;) )
Ta en titt her >> Umiddelbar tilgang og helt gratis. Verd å få med seg!