Hva om du valgte å se på alt det du i dag tenker på som jobb, eller det du føler du må eller burde gjøre på sosiale medier, som en lek?

Jeg la nylig ut en podcast episode (på engelsk) med nettopp dette som tema.
Her for ca en uke siden ble jeg presentert for den ideen; hva om jeg ser på alt som en lek. Genialt! Og har gitt en vanvittig effekt! Hvordan?

Alt vi tror vi må

Det er så mange forventninger, så mange krav. Ikke forventninger eller krav noen nødvendigvis har gitt oss, men som vi allikevel tror eksisterer. Som alt vi burde gjøre på sosiale medier, og ikke minst hvordan vi burde gjøre det.

Det å bygge opp bedriften eller utvider den er ofte forbundet med en laaaaaaaang liste over alt som skal gjøres. Og mens du tråkker deg igjennom listen, tar du avstikkere på sosiale medier og lar deg blende av eller sette deg ut av alt alle andre gjør. Så prøver du å gjøre noe lignende. Eller du tenker du skal gjøre noe lignende, men du tørr aldri helt. For hva om det ikke funker. Hva om du dummer deg ut. Hva om….

I mange dager nå har jeg hat ett perspektiv i hodet med alt jeg gjør; det er kun en lek.

Lek er dønn alvorlig

Som voksne så har vi én definisjon av lek og det handler gjerne om at lek er lett, moro og latter. Men det er ikke hele sannheten. Om du ser på barn som leker så ser du at lek er dønn alvorlig. I lek krangles det. I lek diskuteres det heftig. I lek er det frustrasjon, og enormt masse læring.
Lek er som livet i miniatyr. Men i livet, som voksen, så gir vi for mye av det vi gjør for stor betydning. Som den ene posten du la ut i stad på Facebook eller Instagram. Du vil jo at noen skal like, dele eller kommentere, og når ingen gjør det, eller kun noen få, hva da?

Du ER ikke det du poster, eller ikke poster på sosiale medier. Det er strengt tatt ikke mange andre enn du selv som bryr deg om hva du poster. Om du skulle finne på å poste noe litt teit en dag (les; at noen skulle finne på å mene noe om det du har postet) så går det fint. “Ingen dør”, som jeg noen ganger må minne meg selv på;) Og selvom du jo vet at det er helt sant, så lar du så lett den ene posten, eller det ene blogginnlegget få så enormt stor betydning.

Hva om du tenker på det kun som en lek?

Det fine med lek er at den kan avsluttes når man ikke gidder mer. Se på ungene; når de er lei, så lar de bare alt ligge og begynner å leke noe annet. Eller om noe mer spennende frister, så dropper de bare det de holdt på med, og gjør det som frister mer.
Frustrasjoner leder til små seire (som å endelig klare å klatre opp på den nederste greina på treet). Krangler leder til avklaring (“Ja vel da. Du kan få den først”). Latteren får det til å kile i magen og de glemmer alt som heter tid (“Hæ? Er klokka SÅ mye allerede??”).

Om det du gjør bare er en lek, så kan du leke deg. Prøve ut ting. Det er ikke så farlig om du fortsetter “leken” i morgen. Du trenger ikke love deg bort til én strategi, eller én form (være seg ordlyd, bildebruk el) – spesielt på sosiale medier. Det er ingen som kommer til å bry seg om du legger ut noe som ikke er perfekt, men det kan være du får noen nye følgere om du tørr å bare leke mer;)

Hva kan du oppnå med å leke mer?

Du må nesten teste ut selv for å finne svaret på det det, men for min del har det å tenke at jeg kun leker gjort alt lettere. Mindre alvorlig. Og mer gøy. Helt sant! Så test det ut – hva om du bare leker i hele morgen 😀