Det som var, eksisterer ikke lenger
Det som er, er nå. Og i dette som er nå, er også det ukjente. Hva blir skrevet om alt dette når det er over? Hvem vil ende opp som seierherre?

Hva skjedde? Hvordan vil det ende?

Verden vår har sett mange kriser; Kriger…. istider … økonomisk sammenbrudd … pandemier
Og for hver eneste av disse krisene har vi en forklaring. En sannhet. Forklaringer og sannheter vi kanskje ikke lenger engang stiller spørsmål ved. For det er seierherrene som skriver historien (bøkene). Og en historie som blir fortalt igjen og igjen, blir virkeligheten vi alle tror på. Og kanskje er den sannheten vi blir fortalt faktisk sann. Men hva med alle de andre forklaringene som kanskje også bærer en sannhet?

Det som har vært, har vært. Men hva nå? Når vi er midt i alt? Hva nå når vi, og jeg mener du og jeg, spiller vår rolle i det som utspiller seg akkurat nå. Hva vil ende opp med å bli den endelige forklaringen, årsaken og løsningen? Hvem vil ende opp som seierherre?

Menneskets sinn er sammensatt og enkelt på samme tid. Vi tenker og føler. Vi er drevet av intuisjon, frykt og logikk. Basert på vår oppvekst, våre erfaringer og det vi lærer gjennom livet, velger vi enten basert på en indre stemme (men hva er den egentlig basert på? …) eller regler, lover og frykt. Vi er sammensatte og likevel forutsigbare. Våre grunnleggende instinkter og behov styrer fortsatt vår oppførsel.

Jeg valgte et kort i morges for å få svar på et veldig praktisk spørsmål, men som alltid, var svaret som ble avslørt, et svar som hadde å gjøre med et mye større spørsmål.

Det handlet om kontroll.

Vårt behov for å ha kontroll

Livet er hva det er
Og akkurat nå er det kaos, hvis du ser på nyhetene.
Det er kaos på utsiden og kanskje også kaos på innsiden. Vi er i en situasjon der vi ikke har kontroll. Det som pleide å være det normale – livet vårt slik vi kjente det – har for mange av oss endret seg over noen få uker. Vi har mistet noe av det som var det normale i hverdagen. Vi har mistet noe av kontrollen.

Så hvordan takler vi? Ikke bare det å skulle takle frykten, usikkerheten og det ukjente. Hvordan takler vi det å ikke ha kontroll?

Vi velger vår sannhet!

Jeg er ikke psykolog og har heller ingen bakgrunn fra psykologi, medisin eller naturvitenskap. Jeg er kun et medmenneske. Og akkurat nå tror jeg ikke at noen kan gi den endelige og «ikke-diskuterbare» forklaringen på hva som skjer. For sannheter som beskrives er kun én av flere sanheter.

Det som er, er. Og vi må alle takle det. Men hvem velger vi (allerede) å tro på når vi leser nyhetene eller lytter til mennesker vi beundrer? Hvem velger vi (allerede) å klandre? Hva er troen vi (allerede) hevder som sannheten?
Vi trenger alle å føle en viss kontroll. Og vi får en følelse av kontroll ved å ha en tro. Det gir svar, og svar gir opplevelsen av kontroll.

Kanskje vil du søke til de vitenskapelige årsakene og løsningene for både viruset og handlingene som er iverksatt. Jeg antar at jo mer du har blitt påvirket av vitenskap eller til og med jobbet innen vitenskap, jo mer er det der du vil søke svar.
Kanskje vil du se etter det spirituelle aspektet av det som skjer. At dette er menneskeheten som nå våkner opp til en ny dimensjon. En ny verden.
Kanskje vil se til stjernene. Hvordan planetene står i forhold til hverandre i vår tid her og nå. Det er en tid for alt, og akkurat nå påvirker Saturn og Pluto (men dette kan Karianne Stenshagen mye mer om enn meg).
Eller du finner ro og svar i religionen din. Gud har en plan for oss alle.
Noen av dere vil se til regjeringen. De vet det beste. De vil ha det beste for oss. Og handlingene deres er basert på råd fra ekspertise (men på hvilket felt og med hvilken agenda?)
Eller du finner svar blant de du omgås med nå i denne nye hverdagen. Blant de du kan dele tankene dine med og finne et fellesskap med.

Vi kan peke fingre og si; “du tar feil. Jeg har rett »(selv om vi mest sannsynlig ville brukt mye mer diplomatiske eller mer konfronterende ord enn det). Det er menneskelig. Vi trenger alle å føle oss som en del av en stamme – en gruppe. Og da er det “naturlig” å mene at andre grupper tar feil.

Men hva om vi alle tar feil?
Hva om det som skjer akkurat nå med lockdown og frykt som grunnlaget for diverse avgjørelser har mye større innvirkning, en ødeleggende innvirkning, enn selve pandemien …?
Hva om ikke noe av de sannhetene vi søker eller velger å tro på er det sanne? Eller…

Hva om alle har rett, alle sammen?
At ingen ting er tilfeldig og at det ene leder til det andre. At alle sitter med en del av den hele sannheten, og den (sannheten) kun kan bli komplett når vi ser på samtlige deler?

Vi vil aldri vite det endelige svaret. Selv ikke når dette er over. Fordi historien blir alltid skrevet av seierherrene. Og seriersherren vil søke kontroll. Akkurat som du og jeg. Og kontroll får vi lettest ved å velge det ene.

Men helt personlig så ønsker jeg hverken å være en serierherre, eller stå bak en seierherre. For her og nå, i kaos og usikkerhet, så velger jeg å tro at vi alle bærer på en del av sannheten. Alt henger sammen. Og ja, den tro gir meg en følelse av litt kontroll.