Du har en genial ide!

DET konseptet! Ingen tvil om at dette bare MÅ folk ha! Når du nevner det for andre så kjenner du hvor gira du blir. Inspirert. Dette VIL du!

6 måneder senere så har det fortsatt ikke skjedd noe med den ideen… den er fortsatt genial… men det er som om noe mangler.

Du liker å skrive og får gode tilbakemeldinger på at det du skriver er bra.

Du har lyst til å skrive mer. Det blir litt sånn skippertak hver gang. Mange har sagt at du bør sende inn artiklene dine til aviser og magasiner, kanskje til og med et forlag. Når du snakker med venner om ideen så blir du motivert.

Du VIL gjerne gjøre det. Allikevel så blir det med tanken.

Du har endelig fått kjøpt domene og webhotel.

Nå er du klar for å skape din arbeidsplass på nett! Du vet hva du trenger og du vil ha denne siden opp så fort som overhode mulig.

3 måneder senere så står domenet fortsatt parkert. Uten innhold. Du har begynt på noen tekster, sett på mulige bilder. Men siden er langt ifra ferdig.

Du har ideen. Du vet hva du vil, og du vil det virkelig. Men et viktig steg mangler før det du vil blir en realitet.

Hvor mye vil du det, sånn egentlig?

Hva er en sånn ide, konsept, et mål du har satt deg rund deg og din nettside? Helt konkret. Og spør deg selv: hvor mye vil jeg dette egentlig, på en skala fra 1-10?
For om du bare vil det med en 5’er så foreslår jeg at du legger bort ideen først som sist. Da vil den aldri bli en prioritet for deg. Men svarer du derimot 9 eller 10, da er det på høy tid at du tar grep og ser på hvor villig du er til å sette handling bak ord.

Hva er du villig til?

Ikke bare hva du vil, men er villig til å gjøre. For når du er villig til noe så betyr det at du sier ja til å gjøre noe. Da sier du samtidig nei til noe annet… og det er kanskje der det blir vanskelig for mange av oss.
For vi VIL jo gjerne komme i form, kanskje til og med være med på et løp til våren, men allikavel blir joggeskoene stående pent på plassen sin. Ikke fordi vi ikke vil løpe, men fordi vi ikke er villige til å prioritere det som må til (å ta på de skoene, uansett vær) og samtidig prioritere bort noe annet (selv om det er noe som er kjedelig…fordi det er mer behaglig).

Det store skiftet mellom å ville noe til å faktisk få det til handler om villighet til å gjøre det som faktisk må til. Villigheten til å prioritere det som er litt skummelt, litt ukjent, litt ubehagelig. Villighet til å prioritere bort noe av det som er trygt, kjent og behagelig. Gjøre jobben, rett og slett!

Sier vi ja til å gjøre det som kreves for å oppnå noe vi vil, så må vi samtidig si nei til noe annet. Det er aldri lett. Men er et lite “offer” sammenlignet med å la være. For det er jo ganske trist om du lar den gode ideen, det geniale konseptet eller det fristende tilbudet bare smuldre opp, fordi du ikke er villig til å gjøre det som må til.