Det er så mye det hadde vært gøy å gjort. Og kanskje til og med lurt å gjøre.
Så mye som vi blir fortalt vi burde gjøre. Som vi planlegger, men så skjer det liksom ingen ting.
Hvorfor gjennomfører du ikke bare det du har sagt du vil?
Ta bloggen din feks. Planen var å blogge minst én gang i uken. Nå, 4 måneder etter så har du fortsatt kun publisert én artikkel? Hva skjedde?
Ny optin har stått i kalenderen din lenge. Du har kanskje til og med gjort klart et par oppfølgings-mailer. Men optin siden skjer det ikke mye med…
Eller det konseptet du har snakket deg varm om. Som du gjerne med entusiasme forteller om men som fortsatt, flere måneder senere, kun består av noen stikkord i en notatbok.
Hvorfor har du ikke bare gjort det du sa du ville?
Jeg møter denne “problematikken” nesten daglig i samtaler. Og oftest er den etterfulgt av følelsen av uduglighet, skuffelse og en god porsjon unnskyldninger. Men du er IKKE udugelig om du kjenner deg igjen. Kanskje har du bare ikke spurt deg selv det vesentlige spørsmålet;
HVORFOR?
Hvorfor ønsker du å blogge én gang i uken?
Hvorfor skal du ha på plass den optin?
Hvorfor er dette konseptet så viktig for deg?
Og for hvert svar du gir deg selv, følg opp med et nytt HVORFOR-spørsmål;
Fortsett med nye HVORFOR-spørsmål helt til du sitter igjen med det egentlige hvorfor. Og det er da du endelig kan ta en ærlig beslutning;
Ditt sanne hvorfor
Om du har sagt at du vil gjøre noe som kun er fundamentert på noe du tror du må, har blitt fortalt du burde eller et blaff av ego, så vil du mest sannsynlig få vansker med å gjennomføre. Den sanne motivasjonen vil utebli. Men om du finner ut at ditt Hvorfor faktisk handler om noe større, noe du virkelig vil, en verdi, DA ikke bare kan men bør du gi oppgaven prioritet og sørge for at den blir gjennomført.