Hvordan havnet jeg her? På denne plassen? I dette livet?

Hva om jeg bodde et annet sted som liten?
Hva om jeg hadde vokst opp med andre venner?
Hva om jeg hadde valgt en vanlig karrierevei?

Hva om jeg valgte te istedenfor kaffe…

Eller aldri tok det nettkurset i 2013 som gav ideen til Dagsplan

Hva om jeg hadde latt frykten stå i veien for å flytte utenlands.
Eller tenkt at 2 barn var nok fordi det ellers blir dyrt..

Det har vært så mange valgt
Bevisste
Ubevisste

Noe oppleves som «skjebnen” – som å bli ledet i en retning.
Andre valg er tatt i frykt – for å feile eller frykt for at andre ikke skal like det.

Hvordan havnet jeg her? Akkurat her?

Pga alle valgene jeg har tatt, hver eneste dag. Noen kan ha virket små og uvesentlige, men likevel vært avgjørende. Andre kan ha virket store og nesten uoverkommelige og samtidig vært et helt naturlig neste steg…

Jeg har valgt basert på de verdier jeg vokste opp med og det jeg oppfattet som rett og riktig som liten. Noen av de verdiene og valgene står jeg ved fortsatt. Andre valg ser jeg ikke var basert på mine egentlige verdien, men da valget ble tatt så viste jeg ikke om noe annet.

Jeg kunne valgt studieretning og karriere for å passe inn i “flokken”. Og jeg gjorde det litt, i noen få år. Før jeg lot meg lede av lyst og nysgjerrighet istedenfor frykten for å ikke ha den “riktige” stillingen som ville gi den “riktige” lønnen.

Det har “kostet”, på den ene siden, og gitt enorm, på den andre. For alt er i balanse. Og en ting er jeg sikker på; det er de valgene som er tatt utifra “et kall” (og nei, et kall roper ikke alltid. Noen ganger hvisker den, så stille at det knapt kan høres. Men det kan merkes) som er de som har gitt meg mest.

Hvor er jeg på vei?

Hver dag er fylt med valg. Som å skrive dette, og legge det ut. Jeg kan la være. Og ingen ting skjer. Jeg kan gjøre det, og fortsatt kan det være ingen ting skjer. Eller du leser dette og det gir deg noe. Et minner. En ny tanke. Eller kanskje du selv tar et valg i dag, som kommer fra din lyst og din nysgjerrighet.

Kanskje havnet jeg her fordi jeg drives av noe. Dette noe som delvis er utenfor meg selv. Det hender jeg får en sniktitt inn i hva som ligger der fremme, om jeg velger den retningen. Da kjenner jeg entusiasme, glede og kreativitet! For JA jeg vil dit. Men jeg må via en del frykter på veien. Gamle inngrodde tanker om hva jeg kan og ikke kan, hvem jeg må please og hvor mye plass jeg selv kan ta… Jeg kan velge den trygge veien. Den veien som på mange måter er lagt opp. Som definerer hva slags jobb jeg burde hatt, hvordan jeg burde bodd, hvor mange barn som ville vært korrekt. Eller jeg kan velge å utforske den veien som er ukjent og derfor skummel, men som pirrer noe i meg.

Jeg tror ikke jeg er alene om å ha det sånn.

Og jeg tror heller ikke jeg er alene om å føle meg alene i å navigere i det ukjente.

Hvorfor? og Hvordan

Jeg tror vi alle er best, både for oss selv og for andre, når vi er mer av den vi er ment å være. Når vi tørr å gjøre det vi innerst inne vil. Men hvordan gjør vi det?

• Finner inspirasjon og kunnskap.
• Lese bøker som gir mening.
• Se interessante intervjuer.
• Og så vite at livet er en reise. Det har ikke noe endelig mål, men skal leves og læres mens vi går.