Hvor mange tror du det er som egentlig, EGENTLIG bryr seg om hvordan det går med deg og din business?
Det er fascinerende å se hvordan vi lar oss selv styre av vårt eget ego. Hva vi, ubevist, anser som viktig. Hvor vi, ubevisst, setter standarden for hva som er godt nok. Hvordan vi, uten kanskje engang å være klar over det, saboterer oss self. Så hva er ego i denne sammenhengen?
Ego er den delen av deg som helst ser at du blir akkurat der du er. Som vil unngå at du gjør noe du ikke 100% kan. Som er redd du skal drite deg ut. Som hele tiden måler deg opp mot det du tror andre gjør og hva andre får til. Den delen av deg som er mer opptatt av å få noen få menneskers gunst enn å serve og gi, i kjærlighet og glede, til alle de som faktisk allerede elsker det du gjør.
Jeg har sett det igjen og igjen hos andre, og observert meg selv gjøre det samme; hvordan vi ubevisst setter en standard for hva som er bra før vi faktisk kan være fornøyd, og samtidig har problemer med å anerkjenne oss selv og det vi faktisk gjør.
Ingen brydde seg men jeg brydde meg
Spol tilbake i tid. Jeg hadde min business. Jobbet masse. Tusen idéer. Så kom spørsmålene; “Hvordan går det med businessen din? Tjener du noe penger?“
En del av meg ble provosert. En del av meg ville krympe. Jeg passet ikke inn i “boksen” av hva det vil si å være suksessfull og vellykket, i følge mitt eget ego. Mange barn, men ikke et stort hus med stakittgjerde og dukkehus i hagen. Egen business men ikke millionomsetning. Jeg kunne jo like gjerne gi opp! Eller…?
Egoet mitt ville forsvare meg. Og samtidig fikk egoet mitt en bekreftelse på det den ville ha bekreftet; at jeg ikke var god (nok).
Jeg forteller deg mer om dette i videoen over.
Og hvordan det å flytte til UK ble et vendepunkt. For her spør de hele tiden; “How are you?“
Hvordan går det? – en frase? Nysgjerrighet? Eller oppriktig interesse?
Som norsk så gikk jeg rett i “fella” med å tro at jeg skulle svare et langt og utdypende svar. Nå falt ikke det seg naturlig for meg, og godt er det for det kunne blitt litt kleint, for det jeg fort oppdaget var dette: Ingen bryr seg!
Det er selvsagt en setning som fint kan modifiseres. For jo selvsagt bryr man seg, men setningen How are you? er vel så ofte en frase. En naturlig del av rutinen. Og en samtale-starter.
Akkurat som når noen spør deg; “Hvordan går det med businessen“.
Ego vil en av to ting; Enten å holde deg der du er eller søke anerkjennelse.
Det første er det enkleste. Det gjør du superlett ved å ha fokus på det som ikke er så bra. Snakke om alt som andre får til bedre enn deg. Holde oppmerksomheten din på alt du ikke er så god til, og den ene kunden som er misfornøyd….
Hvordan vet du om det ego som svarer, eller har lyst til å svare?
Observer om det du er i ferd med å si kommer fra et sted av frykt, et behov for å forklare eller forvare. Eller om du søker den andre anerkjennelse. #SeMegLikMeg I såfall er det stor sannsynlighet for at det er ego som spiller spillet sitt.
Ikke la deg selv krympe!
Hva med alle de som elsker det du gjør!
Hva med alle de som trenger deg og det du leverer.
Hva med alle de som sender deg meldinger og forteller deg hvor bra du er.
Hva med alle de du allerede hjelper.
Trives du med det du gjør?
Når andre spør; “Hvordan går det med businessen din“, så er det velmenende. Det er ingen ting galt i det. Samtidig er det ikke sikkert den som spør egentlig ønsker det lange svaret. Kanskje kommer spørsmålet utifra ren nysgjerrighet. Kanskje kommer spørsmålet fra den andres ego, den andres frykt… men du trenger ikke reagere på det.
Trives du med det du gjør?
Isteden for å la deg selv dras med (og ned) av ditt eget ego (eller andres) så spør deg selv; Trives jeg med det jeg gjør? Liker jeg det jeg driver med?
Gjør du det du gjør fordi det gir deg glede? Hvis ja, så lag deg en “beskyttelse”, og bruk gjerne den “engelske metoden”; På spørsmålet “Hvordan går det?” så svar, “Det går fint. Hva med deg?”.
Del dine opp og nedturer i business, dine spørsmål, usikkerhet og seire med noen som kan forstå, uten at de går rett i eget ego-svar. Del med de som kan være med å løfte deg opp.
Og så lar du alle de andre spørsmålene a la “Hvordan går det med businessen“, være samtale-startere. Samtidig som du retter deg opp i ryggen og kjenner du er stolt over det du faktisk gjør!