Det er så mye må … burde … skulle ha gjort …😞. Men hva er det egentlig du må?
Hvem sier at du burde ha gjort? Og hvis det var noe du skulle ha gjort, hva sto i veien?
Må du, virkelig? Eller har det blitt en vane å si det…? Burde du, virkelig? Eller er det andre sine verdier du føler du må leve?
Skulle du…? Eller har det blitt en slags unnskyldning?

Alt du tenker du må, eller burde gjøre

Når hodet oversvømmes av «må/burde/skulle ha…» så må jeg stoppe opp. Se på det jeg har skrevet ned, og spørre meg selv; Må jeg, eller vil jeg? Burde jeg… eller er det bare tull og en tro jeg bærer på som ikke lenger gavner meg? Skulle jeg ha… og er det helt greit at jeg ikke gjorde det? .
Listen over «må/burde/skulle ha…» forsvinner ikke, med mindre vi stopper opp og spør oss selv; er dette egentlig sant, for meg? .

Du er den du er
ikke pga dine egenskaper eller potensiale.
Du er den du er
pga dine valg. .
Vil du klatre til toppen
må du øve på å klatre
Velge å feile
Velge å nesten gi opp
Men bare nesten
Imorgen prøver du igjen
For det er valgene du gjør
som avgjør hvem du er. .

Det er bare en følelse

Så lett å si – så mye mer komplisert å leve ut. Alle følelsene av å måtte, av å skulle ha gjort… Uroen. Stresset. Frykten for å feile, dumme deg ut eller ødelegge noe. Det er bare en følelse. Allikevel styrer den alt; reaksjonene dine. Kroppen din. Ordene som kommer ut av munnen. Teksten du skriver i en e-post. Tonefallet ditt i det du tar telefonen. Følelsen blir sannheten, men er den egentlig det?

Det er din sannhet, her og nå. Det er ikke SANNHETEN (med store bokstaver). For sanheten eier ingen av oss. Den avhenger av hva vi tenker, og føler, som igjen påvirker hvordan vi handler og reagerer… En evig spiral. Noen dager føles det lett. Andre dager er det som et virvar av kaos.

Du kan velge

Her kommer nøkkelen. Den gamle, store, tunge nøkkelen som kan være vanskelig å løfte, vanskelig å sette i nøkkelhullet og vrien å vri om. Men når du først åpner opp, så blir «sannheten» en annen. Nøkkelen heter «Å Velge». Du kan velge. Hver dag. Hele tiden. Velge hva du vil tenke. Velge hva du vil føle. Velge hva du VIL gjøre (ikke tror du må…) Velge hva du skal gjøre (ikke hva du føler du skulle ha gjort…).

Hver dag kan du velge om du bare skal jobbe deg igjennom, oppgave for oppgave, ettersom mailer kommer inn, telefonen ringer eller «uforutsette ting skjer». For ikke å snakke om alle idéene som popper opp i hodet. Mer om hvordan du kan rydde opp i alt det, finner du her.

Eller om du skal velge hva du vil ha som fokus, akkurat i dag. Du kan velge hva som skal være viktigst for deg, i dag. Velge hvem du vil være, og hvorfor. Det gir deg en ny sannhet – en sannhet som gir deg styrke! En følelse av å faktisk utrette noe. Kanskje er ordet «mestring» dekkende.

Mitt anker

Jeg vet hva det vil si å ha hodet fullt av ALT! tanker og følelser som virvler rundt. Hva er mitt? Hva er andres? Ha er frykt? Hva er sant?

Mitt anker er Dagsplan. Hver dag. Hver morgen. Hver søndag. Et sted å samle meg noen minutter hver morgen. Et sted å gå tilbake til hver ettermiddag. Et sted å se at jeg faktisk får utrettet – at jeg kan velge – og når jeg velger så blir det gjennomført.

Hvordan håndterer du alle dine «jo men jeg må jo… burde jo.. skulle ha gjort…»?