Den indre stemmen
Den lille følelsen

Du kan forbli i det kjente og kjære
Det forventede
Det enkle

Følge livets vei slik du så den for deg eller fikk den beskrevet da du var liten

Gjøre det andre gjør
Være den andre vil du skal være
Leve etter andre agenda

Du kan få det huset, den partnere, de barna, den hytta, og jobb-tittelen.
Og føle deg fortsatt like tom.

For det er ikke dette du egentlig og innerst inne vil…

Andres agenda er ikke din agenda.

Så hva er din? Hva er din vei?

La oss kalle den et sjeskall. Og det er ikke nødvendigvis noen lett vei å følge. Den kommer ikke med et kart og kompass. Den er ikke rett og asfaltert. Det er en humpete vei, der ingen før har gått akkurat den stien du skal inn på. En vei der du kun kan navigere etter egen intuisjon, og de tegn som kommer til deg underveis.

Vi ser andre som er modige, som får til ting, som ser ut som de tar enhver utfordring på strak arm. Og så beundrer vi de de. Kanskje misunner. For det vi ser er medaljen. Anerkjennelsen. Suksessen. Lykken. Vi ser ikke veien de har tatt og fortsatt er på. Vi ser ikke tvilen de har kjent på underveis, og fortsatt kjenner på. Eller kritikken de møter, selv når vi andre heier på de. Det vi ser er at de hele tiden, hver dag, gjør valg som leder de mot sitt kall.

Den indre stemmen

Den roper ikke. Den har ingen kraftig røst nødvendigvis. Kanskje tvert i mot. Kanskje den heller ikke har en menneskelig stemme, noe som kan gjøre det ukjent å skulle lytte.

Dog har du kanskje hatt en fornemmelse av noe som svakt, nesten umerkelig sier noe a la  «hei, dette er det du kan skape. Og den du kan være. Du må bare ville det og stole på at veien blir til mens du går».

Lytter du til den stemmen kan du trå inn i en helt annen kraft enn den du kjenner på i dag.

Ikke ved å bli perfekt, men ved å leve ut det du selv tror på. Veien du da velger å gå på vil ikke være ferdig lagt opp. Ikke alle vil kunne følge deg, men isteden vil du møte mennesker du ikke engang visste fantes, som er på den samme humpete veien som du. Som velger å gå i tillit og tro.

Når vi våger, uten å måtte kontrollere hvordan det skal skje eller det endelige utfallet, så åpner vi opp for sann magi.

Magi er når ting plutselig bare skjer. Akkurat så perfekt som vi overhode ikke kunne forestille oss. For det kan ikke planlegges. Det må få utfoldes slik det skal, når vi er åpen for det.

Den indre stemmen prøver ikke å motsi frykten eller argumentere. Den viser deg bare sin sannhet. Muligheten/magien som ligger der fremme om du lytter og følger.

Så vil erfaringene dine, frykten, og ikke minst omgivelsene din som venner, familie og kollegaer, sørge for å motsi denne stemmen. Rasjonalisere. Spørsmålet er da: vil du fortsatt leve deres liv, eller ditt liv….Andres agenda eller din agenda.

Den lille følelsen

Den gir en opplevelse av uro eller tap av energi, stress eller frustrasjon når vi hele tiden lever etter andres agenda. Når alt vi har, rent fysisk, ikke gir oss mening. Når vi hele tiden bare forsøker å fylle et tomrom med kortsiktig glede, som andre kan nikke anerkjennende til. Når vi hele tiden søker de enkle løsningene så vi slipper å kjenne ordentlig etter hva det er vi egentlig vil. Når andres meninger og behov blir viktigere enn våre egne.

Når vi lytter til den lille stemmen og tillater oss selv å teste ut det den sier, så svarer den lille følelsen med entusiasme, glede, varme, spenning. Som å bli 3 år igjen og snart ha bursdag:)

Den lille følelsen er ikke logisk. Den bryr seg ikke om hvilken familie du kommer ifra eller hva slags utdannelse du har i dag. Den viser deg bare hva som gir deg sann glede. 

Ditt liv – din sjel – ditt kall

Noen vet hva det kallet er.
Mange av oss vet ikke, eller vet men vet ikke hvordan vi skal leve det ut. For det er så mange «ja men…» og «hva hvis…». 

Vi håper det bare magisk skal utfolde seg for oss – bare skal skje – samtidig som vi innerst inne vet vi må gjøre noe aktivt, ta noen valg. Velge vår egen agenda.

Det kan føles ensomt å tørre alene
Og skummelt.
Ukjent

Tvilen blir fort en kjærkommen gjest… fordi den kjapt retter fokuset tilbake på hva andre mener du skal og bør gjøre og være. Og det kan du jo så godt allerede.

Men den lille stemme, den lille følelsen, vil noe mer.

Å gi seg selv muligheten

Jeg vil så gjerne få invitere deg med på en ukes dypdykk om nettopp dette, sammen med andre.
Helt gratis, og på nett. Så du kan ta del så mye du vil, og være så «anonym» som du vil.
Gi deg selv rom til til å lytte… føle… og så svare. Mer om det finner du her.