Det blir litt mørkere ute for hver dag.
Litt vanskeligere å komme seg opp når klokka ringer om morgenen.
Fargene ute er gått fra sterk orange og rødt til grålig brunt.
Og verden ser ut til å være et sammensurium av kaos, galskap og frykt.
Hva nå?
Det er når det er som mørkest, at selv det minste lys vil lyse opp
På et ubevisst plan, så gjør vi mennesker hva som helst for å unngå smerte og ubehag. Jeg tenker ikke nå på fysisk smerte nødvendigvis, men på ubehaget ved å endre oss. Det er først når det gir større smerte og ubehag å bli i det ubehagelige, at vi ofte er villige til å gjøre endring. Og det er gjerne da de beste idéene også dukker opp. For når det er som mørkest, vil selve et lite lys lyse opp.
Her om dagen ble jeg intervjuet av Jamie Siv i Mana Marketing (om du er coach så anbefaler jeg å sjekke ut denne gruppen). Tema var Dagsplan – fra idé til suksess – men vi gikk mye dypere enn det. For idéer kommer gjerne når vi opplever et mørke. Gode idéer dukker opp pga et behov. Dagsplan er faktisk et sånt eksempel (litt av den historien kan du lese om her).
Det er mørkt ute
Det er mørkt ute både fordi det er november, og fordi verden ser ut til å være i et mørke akkurat nå. Iallfall om vi velger å rulle oss inn i alt det som bekrefter det. Det er pandemi i verden. Det er mye frykt og usikkerhet. Men er det bare mørkt?
For når det virker som mørkest så kan du tenne ett lys. Og dermed velge å se hva som ligger av muligheter i det som virker så vanskelig.
Jeg lyttet i går til en nydelig samtale mellom Jannecke Øinæs og Gitte Winter Graugaard, som nettopp handlet om dette å tenne et lys i mørket. Og Gitte, dansk bestselgende forfatter, har nå i november et nydelig prosjekt som handler om å tenne lys i mørket, sammen.
