Jeg er stor tilhenger av hårete mål. Stort sett.
Men det er ikke målets størrelse som avgjør om det er hårete eller ei.
Jeg satt og så på et tall jeg hadde skrevet på blokka mi. Et stort tall som skulle representere et mål. Jeg skjønte det ikke da men jeg skjønner det nå. Tallet, målet, var stort, men det var ikke hårete. Det nedskreven målet var absolutt noe å strekke seg mot, men det vekket ingen ting i meg; ingen nervøsitet, ingen spenning, ingen ekstase. Isteden satt jeg og så på tallet og tenke; ”det her er helt urealistisk. Hva skal jeg med dette målet?”.