Usikker på hvor lenge det er greit å snakke om nytt år (finnes det en “hemmelig” dato for det montro???) men siden vi fortsatt er i januar så synes jeg det er innafor. Og januar er en litt sånn på tide å komme videre måned, eller hva.

På tide å komme videre med bedriften, men nettsiden, i forholdet, med karrieren, med treningen, med… livet (!)

Men hvordan?

Det starter som regel med en intensjon. Noe vi ønsker oss, eller savner. Alt fra å kunne kjenne suksess med bedriften vår til å skape en familie. Fra ønsket om å flytte inn i ny bolig til å endelig komme i gang med treningen. Og mest av alt, å kunne leve mer sant. Å være oss selv fullt og helt.

Så vi skriver det kanskje ned, det vi drømmer om. Eller nevner det til en god venn eller partner. “I år, DA skal jeg…” Det er ingen ting galt med den drømmen. Tvert imot. Du vil jo dette. Allikevel, når dagene og ukene begynner å rulle så er det som om noe står i veien… Jeg snakker mer om det i episoden som du finner her.

Skriv det ned!

Når jeg skriver “skriv det ned” så mener jeg ikke én gang. Skriv det ned igjen og igjen. Hva er det du vil! Hva er det du vil dette året?

Hva når du føler du står fast?

Selv med gode intensjoner og nedskrevne drømmer så kan vi alle kjenne på følelsen av å stå fast! Du vet den ubehagelige følelsen av å ikke komme seg videre. Det kan være med bedriften, i forholdet, og inne i deg selv. Som å gå i ring og gjenta seg selv. Tenke de samme tankene. Gjøre det samme. Samtidig som vi forventer et annet resultat.

For meg er Dagsplan mye, mye mer enn en bok der jeg skriver ned en To-Do liste. For meg er den litt mer “hellig”. Den er knyttet opp mot en god morgen der jeg gir meg et pusterom til å skrive fritt. Ikke kun utifra hodet men fra et dypere sted. Og på den måten kan jeg minne meg selv på, daglig, noe av det jeg vil gi slipp på i meg selv. Og det jeg vil åpne opp for.

En av de menneskene som har betydd mest for meg de siste par årene i den prosessen, er Marit Reitan. Jeg ble kjent med henne via Wisdom From North og har hatt fantastisk utbytte av hennes guiding/reading. Hun er rett og slett veldig dyktig!

I desember møtte jeg henne igjen og det hun fortalte er at noe av det de aller, aller fleste sier når de kommer til henne er; Jeg står så fast.

Kan du kjenne deg igjen i det? Følelsen av å stå fast?

Jeg vet jeg kan fra tid til annen. Og hva da?

Hva skal du komme videre med?

Start der, med det spørsmålet. Hva er det du står fast i? Med hva vil du komme videre?

Noen ganger surer vi bare i en følelse av å stå fast. Merk det; en følelse.
Når vi først erkjenner det, så kan vi akseptere det. Og når vi kan akseptere den følelsen, så kan vi lettere gi slipp og komme oss videre.

Lykke til.