Bonden vet. Hvert år skal det samme skje, til rett tid og med rett mengde. For mye regn, gjødsel eller sol vil kunne ødelegge avlingen for et helt år. For lite vil gjøre det samme. Bonden må gjøre sitt, til rett tid og i passe mengde, for så å overlate resten til naturen. I tillit. Hvor mye tillit har du til dine prosesser?

Det slo meg for noen uker siden da jeg gikk hjem fra verksted der bilen var på service. Jeg har vært litt sløv på å gå ute og bare sanse siste ukene. Regn og vind har fått skylden, men egentlig handler det vel om prioritering(?) Uansett, nå gikk jeg her, langs veien med utsyn til brune jorder på andre siden. Bonden hadde gjort sitt så langt. Nå måtte han eller hun vente på rett mengde regn og sol. Det er ikke mulig å presse jorden til å gro kjappere eller bedre. Den prosessen må overlates til naturen.

Når rett tid blir til kontroll av tid

Jeg er usikker på hvor gode vi andre er på akkurat det. På den ene siden så både vet vi og snakker om at vi er en del av denne jorden, at vi alle er koblet sammen osv. Samtidig ønsker vi å kontrollere utfallet av det meste vi foretar oss. Bevisst eller ubevisst.

Og så har vi hverdagen der vi forsøker å presse inn mest mulig på minst mulig tid. Slik at vi skal kunne slappe helt (!) av på en etterlengtet 2 ukers ferie når det endelig blir sommer.

Hm… liker vi å snakke om at vi er en del av naturen samtidig som vi ikke vil innfinne oss med det eller er villige til å justere oss etter det som er naturlig for oss?

Samvittigheten, ansvarfølelsen og de gamle troene

Jeg skulle jo nå gjerne ha satt meg på en pidestall og fortalt deg hvordan alt dette henger sammen, og hvordan jeg selv 100% lever i tråd med naturen i full tillit. Det ville vært en løgn. Og det er nettopp derfor denne bloggen blir skrevet, rett fra hjertet!

For iblandet kunnskap både fra andre og innefra om viktigheten av å leve i tråd med naturens egen rytme, å tillate seg hvile, la seg inspirere, jobbe intens i perioder, gi alt og så trekke seg tilbake, så er det alle disse tingene som skal bli gjort. Som ikke tar hensyn til om det er vår eller høst, mandag eller søndag. Som holdes levende på samvittighet, ansvarsfølelsen og gamle troer om at jeg aldri kan gjøre nok, uansett hvor mye jeg gjør.

Det er bare det at denne disse følelsen (for det er jo det de er) ikke vil vedkjenne seg naturens naturlige sykluser. Når skjermtid langt har overgått anbefalt ukesdose, så sier ikke ansvarsfølelsen; nå er det fint å slå av og gjøre noe helt annet. Mailene kan du svare på videre på mandag. Når det nettopp komme en melding eller mail tikkende inn langt etter normal arbeidstid så sier ikke samvittigheten; Det der kan du svare på i morgen. La det ligge. Og de gamle troene, de jabber videre om; du kan gjøre mer, du bør gjøre mer!

På kort sikt så vinner ofte både ansvarsfølelsen, samvittigheten og gamle troer. Det er utrolig hvor mye kapasitet vi egentlig har og hvor mange av døgnets timer vi kan klare å fylle. Som å vanne den potteplanten tre dager på rad enda du vet at den egentlig bare trenger litt påfyll én gang i uken. Det går det, på kort sikt.

Men så inhentes vi av naturens lover, om vi vil eller ei. For en plante som over-vannes, rotner.

Vi rotner ikke du og jeg, men naturen sier ifra også til oss. Stiv nakke som aldri slipper taket. Hodepine selv om du har sovet nok. Unødige krangler og irritasjon. Selv snikende misunnelse på andre kan være tegn på at vi mangler tillit. Vi forsøker å kontrollere, forsøker å presse inn enda mer i en kalender som allerede er full.

Det skjer til rett til når vi har tillit

Det rare er at mye i livet må vi erfare selv. Det hjelper ikke at andre sier til meg; Nå må du ta mer hensyn til deg selv. Det er mitt ansvar alene. Så jeg snubler innimellom. Da er det fristende å slå meg selv hard i hodet for jeg vet jo så inderlig godt at jeg også er en del av denne naturen og dens lover. Men å slå seg selv i hodet hjelper jo ikke, så isteden justerer jeg kursen. Erkjenner at jeg har overvannet den planten. I dagsplan må et av fokuspunktene få være ting som å gå en tur, trene eller ta del i noe som inspirerer. En god pause rett og slett.

Og da kommer en annen erkjennelse; Alt skjer til rett tid! Og gjødselet som trengs er tillit for at det jeg ønsker skal kunne gro frodig.

Jeg har noe å lære av bonden. Når jeg nå skriver dette til deg så har det begynt å spire grønt på åkrene rundt her, og bonden har jeg ikke sett. Det er ingen som overvanner, overgjødsler eller gjøre noe annet for å få fortgang i prosessen. Ei heller er det noen som kan styre om det blir sol eller regn de neste dagene. Bonden har gjort sitt. Hardt arbeid til rett tid, for så å trekke seg tilbake i tillit og la naturen gjøre sitt. Kanskje er det en lærdom i dette for flere enn meg…?

Og du, om du vil la deg inspirere sammen med mennesker fra hele verden, fra stua eller hytta eller hvor du enn er 6-10 juni, så blir med på gratis online event i regi av Wisdom From North. Mer om det her >>