Har du lagt merke til hvor mange ganger i løpet av en dag du mener noe om andre. Eller stusser over andres reaksjon, væremåte eller hva de gjør eller ikke gjør?
Du mener noe om kollegaene dine.
Du mener noe om partneren din.
Du mener noe om han som kjører litt unødig sakte forran deg.

Hva er det da du gjør?
Du retter fingeren på andre - peker på andre.

Den ubehagelige sannheten

Det er her speilet kommer inn. For om du stiller deg opp forran speilet og peker, hvem peker du på da?

Nettopp! Deg selv.

Vi speiler oss selv i andre

Alt det vi legger merke til hos andre og opplever er et speilbilde av oss selv.

Når du opplever å få en e-post med en utydelig beskjed som gjør deg usikker, så spør deg selv; når er det jeg sender utydelige meldinger?

Når du tenker at kollegaen din, partneren din, ungene dine, venninnen din.... er unødig stressa, irritert, kort, uryddig, vag - så spør deg selv; når er det jeg er eller gjør det samme?

Når vi begynner å legge merke til hvordan vi selv er og kan oppleves, isteden for å peke finger, så unngår vi å lage avstand til menneskene rundt oss. Og vi gir oss selv muligheten til å vokse og endre oss, istedenfor å bare mene noe om andre.

Enig?

Hva er den egenskapen du opplever mest hos andre, som, når du ser deg selv i speilet, vet handler om deg?