Det er gøy å skape. Det er gøy å drømme og planlegge. Se for seg fremtiden. Leke med tanken om «den dagen når… « Det er inspirerende og gir masse energi å snakke om alt vi en gang skal få til.

Tro kan flytte fjell sies det, men…

Mulig et helt fjell er litt voldsomt. Men med riktig utstyr og en gjennomtenkt plan så er det meste mulig.

Å kjøre igjennom en tunnel  i Norge på vei fra A til B er ikke så veldig eksotisk eller noe du tenker videre over (annet enn at det er digg å slippe fergekø og du kommer kjappere frem). Men tunnelen ble ikke til kun ved tro. Det startet med tro. Eller en idé. Men veien fra tro/idé til åpningen av en ny tunell er lang. Det krever nitidig planlegging. Det krever kunnskap om stein og annet som jeg overhode ikke kan noe om (men som det heldigvis finnes smarte folk som kan). Det krever samarbeid mellom ulike fagpersoner. Og det krever en plan for hva som skal gjøres når.
I sum så kan man flytte fjell (eller mer korrekt; innsiden av et fjell) med tro, når det ligger en god plan bak.

Nå har du sikkert skjønt at jeg ikke er ingeniør, eller geolog, men konseptet er like aktuelt for meg når jeg skriver. Eller for deg med det du har av produkter eller tjenester.

Det starter med tro …

Troen på at du kan skape noe.
Troen på at noen trenger det du vil lage.
Troen på at det er mulig å få til.

Vi kan begge leve lenge i troen. Det er et godt sted å være. Og alt den krever er å drømme.
Men tro alene flytter ikke fjell.

… og blir realitet via en plan

Det er så mange, mange fantastisk gode ideer jeg har sett forbli i denne boblen av «å tenk så gøy når bare…» Jeg er intet unntak, dessverre. Gode ideer som kunne skap noe bra, men som aldri kom lenger enn en idé i hodet.

Når du forblir i troen, uten handling, så skjer gjerne en av tre; 1) Du søker tilbake til denne troen hver gang du får mulighet og lar det være et fristed for å drømme. Her kan du bli inntil du en dag oppdager at du har beveget deg over til 2) hvor du ser andre gjøre lignende det du selv har drevet å tenkt på. Og følelsen av å feile sniker seg inn. Eller enda verre; misunnelsen. 
Og til slutt så går du over i fase 3) der du rett og slett gir helt slipp eller glemmer hele idéen. Iallfall tilsynelatende.

Det er jo egentlig veldig trist, men mest er det synd. Og unødvendig!

Fra tro til handling

Jeg har utsatt en av mine idéer lenge nok. Og ja, jeg har sett andre produsere noe lignende. Misunnelsen har ikke kommet, heldigvis, men jeg kjenner at jeg står ved et veiskille; enten brette opp armene, lage en skikkelig bunnsolid plan, og gjøre jobben! Eller gi slipp på hele idéen.
Jeg velger det første! For jeg velger å tro at jeg kan flytte fjell om jeg bare lærer meg hvordan og gjør det jeg må, i den rekkefølgen jeg må.

Hva er den idéen du lenge kun har hatt i hodet, drømt om, sett for deg, men fortsatt ikke har iverksatt?
Ta i bruk denne planen så du kan få troen ned på ark. Idéen din er for god til å kastes bort eller tillate deg selv å misunne andre fordi de faktisk gjennomfører. 
Du og jeg! La oss flytte noen fjell!

PS; hva tror du sto på min dagsplan under pri-listen for i dag? 
Denne blogg artikkelen;)