Heisann. Så du la meg til her (les: FB). Tror ikke jeg kjenner deg? ☺ Hvem er du?

Jeg var ny på facebook. Tror det var vinteren 2009.

Spennende, skummelt. Var det greit å legge ut bilder? Hvem av gamle bekjente var det OK å ta kontakt med via FB? Hvordan kommunisere?

Det er lenge siden at jeg la ut et privat bilde på facebook som KUN en egen gruppe av venner kunne se. Jeg gjorde det en god stund – sortere ”vennene” mine. Det var pga om bilder av ungene. Jeg var super skeptisk til å dele bilder som andre kunne se. Så jeg sortere og kategoriserte; ”Nære venner”, ”venner”, ”bekjente”. Det var ikke alltid like lett å holde styr på.

Men så begynte jeg å bruke facebook mer strategisk.

Akkurat det er et noe overdrevent ord, men facebook var ikke lenger et sted for kun å poste feriebilder. Det ble et sted å skape kontakter og holde meg oppdatert.
Siden i fjor har jeg fått en masse nye venner. Selv om det selvsagt er en helt (!) feil betegnelse. Jeg kjenner de overhode ikke! Men vi har noen felles ”venner” så via via har mitt navn dukket opp, og jeg blir lagt til som venn. Og motsatt.

Bruken av facebook har gått fra privat til en ullen gråsone av privat og ”business”.

Jeg blir ikke lenger overrasket over å se private bilder fra helt ukjente mennesker. Tvert imot. Det har blitt helt dagligdags. Så i denne uklarheten av HVA facebook skal brukes til – privat for å holde kontakt med ordentlige venner og bekjente, som vår tids Se&Hør og snik titt inn i andre liv eller ren business for å få kontakt med potensielle kunder, samarbeidspartnere og lignende – så har også jeg sendt ut ”venne”forespørsler til mennesker jeg tenker er interessante å følge.

Ups!

Som i går. En person hvis navn og bilde har dukket opp fordi vedkommende har en nettside som jeg er nysgjerrig på. Jeg klikket knappen ”send forespørsel”. Veldig lett. Krevde ingen ting av meg. Og så kom denne meldingen;

Heisann. Så du la meg til her. Tror ikke jeg kjenner deg? ☺ Hvem er du?

Min første reaksjon var; ”Oj! Nå hr jeg tråkket over en privat grense.” For første gang måtte jeg forklare meg. Gi en begrunnelse på HVORFOR jeg ville ha ham som ”venn” på Facebook. Og DET gav meg noen helt nye perspektiver! (så TAKK til deg, du vet selv hvem du er, som faktisk stilte meg det spørsmålet og ikke bare aksepterte min henvendelse).

Hva er normen?

Er det egentlig greit å fylle opp kontoen sin med såkalte “venner”? Er det greit eller kleint å be om venneforespørsel til mennesker man overhode ikke kjenner?
Er det evt greit å akseptere noen henvendelser men ikke andre? Og hvor går grensen? Om du KUN bruker FB til privat, så er det kanskje én ting, men om du samtidig driver business?
Hva er normen anno 2015?