Det du sier til deg selv og til andre at du vil, er det det du egentlig vil?

Snodig spørsmål kanskje men tenkt over det.

Det du forteller deg selv og ikke minst andre at du vil få til, oppnå og gjøre, er det egentlig det du innerst inne vil?

La meg gi deg et eksempel;
La oss si at du melder deg på Sentrumsløpet i Oslo til våren. Yes! Du forteller venner og familie entusiastisk om “ditt nye liv som løper”. Du går i gang med et par løpeturer.

Så blir det liksom ikke noe mer.

Ukene går. Kanskje en løpetur nå og da.
Hva skjedde? Skulle ikke du løpet Sentrumsløpet til våren?

Det kan være tusen grunner til at du ikke gjennomfører det du setter i gang, men noen ganger kan grunnen være at du rett og slett egentlig ikke har så lyst. At det Sentrumsløpet var gøy å tenke på i sommer. Litt sånn “check”-sak som du kunne fortelle om, men når sant skal sies så er du ikke spesielt glad i å løpe. Og om du måtte prioritere, så er det mye du heller vil gjøre enn å trene til det løpet.

Hva vil du egentlig, med det du gjør?

Jobb eller privat, dette gjelder uansett.

Du går i gang med masse kurs og kjøper løsninger for å sette opp nettkurs. For det er jo lurt. Og du sitter jo på så masse kompetanse.
Men det blir aldri noe dreis på det.
Pengene flyr avgårde til alt du nå må betale på, men du kjenner ingen glede over å skulle produsere dette nettkurset.
Fordi innerst inne så har du ikke så lyst.
Det hørtes bare så fint og lurt ut og hadde vært gøy å si du har, men du mangler en indre drivkraft.

Det er aldri for sent å snu

…sier vi når noen begir seg ut på skitur.

Det samme gjelder også ellers – det er ikke for sent å stoppe opp, sjekke ut; er det dette jeg egentlig vil? og justere kursen deretter.

Kanskje droppe planen helt (og stå for det! Ikke gjemme deg bak unnskyldninger) eller

Gass på og gjør et heidundranes bra løp!

PS: vil du vite mer om hva som muligens stopper deg?
Og hva som kan hjelpe?

Se denne videoen!