januar 24, 2019

Hodet siver uvanlig sakte i dag
Kroppen veksler på å være akkurat litt for varm eller for kald
Nesa snufser
Øynene kjennes såre og tunge
Kroppen verker

Jeg er syk

Du må gjerne kalle det en forkjølelse. Eller en sånn typisk ting som kommer på vinteren for nå er det «noe som går».
Jeg kaller det; en ubehagelig men veldig nyttig time out.

Fra jeg var veldig liten har jeg reagert på hvordan voksne og samfunnet som helhet søker kjappe svar og løsninger på det minste fysiske ubehag. Det er alltid noe utenfor som er årsaken («alle har det der nå», «noen hosta ved siden av meg på bussen», «jeg ble smittet av noen på jobben»)
Jeg hverken kan eller skal si dette er feil.
Men jeg vil spørre; hva med hvordan du hadde det før du ble litt dårlig? Hvilke emosjonelle prosesser går du igjennom? Hva plager deg men som du ikke vet hvordan du skal løse så du bare fortsetter som før?

Rett eller galt

Vi kan diskutere oss til døde om hva som er rett og galt. For lite er 100% rett, eller galt. Der heller snakk om perspektiv. Ulike vinklinger eller forståelse av et tema.
Som når vi blir litt syke og dermed fysisk satt ut.
Er det virkelig bare et virus som tilfeldig satte seg fast fordi «alle andre» jo også har dette nå?
Eller kan det også være noe mer?

Kan det være fint å være litt syk?

Jeg kan kun dele egen erfaring og egne perspektiv. Så når jeg har hatt masse tanker og følelser om hvor jeg står, hva jeg vil videre, hva som egentlig ikke gavnet meg men som jeg fortsetter å gjøre «bare fordi» isteden for å faktisk bare si nei og stoppe. Og samtidig er inne i en spennende prosess med prosjekter og stor lansering, da er det kanskje ikke «tilfeldig» at jeg ble slått ut.
Senest for få dager siden gjorde jeg en nydelig meditasjon som nettopp handler om å se tilbake til den jeg har vært og se fremover mot den jeg vil være. (Om du vil gå igjennom denne øvelsen, så guides du gjennom den i dette webinaret)
Bildet var så klart.
Så fint og godt.
Masse glede og letthet.
Sommerkjole.
Med den fineste flokken min rundt meg <3

Jeg VIL være henne.
Ikke om 10 år. Da er eldstemann kanskje allerede ute av huset. Nei, jeg vil være henne nå i år.

Men hvordan?
Ved så si nei til alle de små-oppgavene som trekker energi og ikke tar meg noe sted.
Ved å se på helheten.
Ved å balansere livet – og gi mye mer tid til å le og bare være, med mine.
Ved å holde intensjonen min høyt.
Ved å anerkjenne følelsene, for de kommer åkke som, og jobbe meg gjennom de isteden for å skyve bort det ubehagelige.

Nei, jeg tror ikke denne «forkjølelsen» kom tilfeldig.

Jeg har sjelden tilbrakt så mye tid på sofaen. Iallfall ikke siden jeg fikk barn;)
Men i dag måtte jeg gjøre det, så mye som en 1-åring tillater det;)
Kjenne feberen gå gjennom kroppen.
Bruke tiden på å lese notater jeg har skrevet ned om blant annet intensjoner.
Kjenne på at jeg er på rett sted, akkurat nå.
Være trygg på at dette kun er en kort fase.
Dette viruset kom som bestilt.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked

{"email":"Email address invalid","url":"Website address invalid","required":"Required field missing"}